Nye behandlingsformer for hiv?

Finnes det andre behandlingsformer for hiv enn den antiretrovirale behandlingen? Ved Oslo universitetssykehus foregår det nå et studium, i samarbeid med sykehus i Danmark og Australia, som ser på mulighetene for nettopp det.

scheduleOppdatert: 16.02.2021

createForfatter: Bente Bendiksen

labelEmner:

Legene Dag Henrik Reikvam og Birgitte Stiksrud er en del av forskningsnettverket Oslo HIV Research Network som ble etablert i 2020. Ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, er Reikvam og Stiksrud nå i gang med rekrutteringen til et studium, kalt TITAN-studien.

— TITAN-studien går ut på å la personer med velbehandlet hiv-infeksjon få en kombinasjon av tre nye medikamenter som skal hjelpe immunforsvaret å kontrollere viruset uten den vanlige tablettbehandlingen, forteller forskerne. — Deltakerne får ukentlige sprøyter subcutant med et immunstimulerende medikament i 8 uker og i løpet av denne perioden også to infusjoner med to ulike antistoffer rettet mot hiv. Etter de to første behandlingsukene skal deltakerne slutte å ta sin faste hiv-medisiner og deretter komme til hyppige kontroller for å undersøke om den eksperimentelle behandlingen forhindrer viruset å blusse opp. Dersom virusnivåene i blodet stiger, eller CD4-tallene faller, vil deltakerne starte opp med sine faste medisiner igjen. Studien er blindet og placebokontrollert så noen av deltakerne vil få injisert og infundert saltvann uten at hverken deltakerne eller legene og sykepleierne på Ullevål vet hvem som får aktiv medisin og hvem som får saltvann.

Studien ledes fra Aarhus i Danmark der de har inkludert de første 12 pasientene. Sammen med et sykehus i Melbourne I Australia kommer Oslo med nå i år. Totalt skal studien ha med 48 personer.

På hvilken måte skiller denne behandlingsformen seg fra tradisjonell antiretroviral behandling som brukes for å behandle hiv?

— Når vi snakker om antiretroviral terapi (ART), omfatter det medisiner som direkte hemmer produksjonen av nye viruspartikler. Medisinene som skal testes ut i TITAN-studien er tre preparater: det ene styrker andre immunceller til å eliminere CD4-celler som inneholder virus. De to andre er antistoffer som nøytraliserer frie viruspartikler, utdyper Reikvam og Stiksrud. — Denne behandling har en antiretroviral effekt, men den er indirekte.

Velkjent studiestrategi

— De immunstimulerende sprøytene er prøvd ut ved flere kreftformer og testet i en mindre studie hos personer med hiv. Antistoffene er også prøvd hos personer med hiv. I disse studiene har man ikke sett noen alvorlige bivirkninger av medikamentene. Det er grunn til optimisme for at de også kan kontrollere viruset. Dette er den første studien som prøver kombinasjonen av alle tre preparatene, men strategien studien baserer seg på med å stimulere eget immunsystem og kombinert med andre medisiner mot hiv, er velkjent.

Les mer om Oslo HIV Reserach Network i Forskningsnettverk om hiv etablert

Interaksjoner og koronavaksine

Vil denne behandlingsformen ha noe å si med tanke på interaksjoner med andre medisiner/behandlinger?

— Personer som behandles for kreft eller med sterke immundempende medisiner mot autoimmune eller revmatiske medisiner kan ikke være med i studien. Ellers er det ikke i veien for å bruke andre medisiner mot f.eks. høyt blodtrykk, høyt kolesterol, astma/KOLS eller sukkersyke, forteller Reikvam og Stiksrud.

— Selv om personer med hiv som blir med i studien har så god immunstatus som gjør at de ikke vil være høyt prioritert for koronavaksine, er det ikke usannsynlig at noen tilbys vaksine mens de deltar i studien. Vi har drøftet denne problemstillingen nøye, både internt her i Oslo og med studieledelsen i Danmark. Vi har kommet fram til at risikoen for at koronavaksine og studiemedisinen skal påvirke hverandre i den ene eller andre retningen, er så liten at vaksinering kan, og må, gå sin gang uavhengig av studiedeltakelse.

Varighet og resultater

Ifølge Reikvam og Stiksrud varer selve behandlingsperioden i 8 uker, men deltakerne følges videre i totalt 28 uker. — Når resultatene er klare vil avhenge av hvor fort vi får inkludert de 48 personene. Kanskje kan vi ha de første resultatene i slutten av 2022?

Hva vil resultatene fra studiet ha å si for den videre behandlingen av hiv?

— Det for optimistisk å tro at denne behandlingen direkte skal endre all hiv-behandling, men vi kan håpe at de pasientene som får virksom medisin vil klare seg uten vanlige hiv-medisiner i lang tid. Uansett vil studien gi verdifull informasjon om hvordan denne kombinasjonen av immunstimulerende medisiner og antistoffer påvirker infeksjonen. Den vil helt sikkert bli en viktig brikke i det store puslespillet det er å få vite hvordan vi en gang skal kunne finne en endelig kur for hiv.

Frivillig deltakelse

— Det er viktig å formidle at deltakelse i forskningsstudier er frivillig. Å delta er en mulighet for å kunne prøve ny medisin tidlig og å bidra til å frambringe ny og viktig kunnskap. Alle studier er nøye vurdert og godkjent av regional etisk komite, Statens legemiddelverk og personvernombudet på Oslo universitetssykehus. All informasjon som samles inn i studier behandles uten at identifikasjonen til deltakerne avsløres. Dersom noen takker nei til deltakelse vil det ikke påvirke behandlingen man ellers får.

Kurasjonsforskning

Dere sier at hiv-forskningen begynner å bevege seg inn i forsøk på kurasjon, øyner vi faktisk en mulig kur i overskuelig fremtid?

— Ja, det er det vi jobber for. De fleste med hiv klarer seg veldig bra med dagens medisiner og har gode leveutsikter. Det neste målet er å finne en måte der kroppen kvitter seg helt med viruset så alle kan slutte å ta daglige tabletter. Det er fortsatt mange brikker som mangler, men vi som forsker på hiv mener det er et realistisk mål. TITAN-studien er studie som faller inn under kurasjonsforskning.

Legene understreker videre at en utfordring med kurasjonsstudier er at pasientene må slutte med sine faste medisiner for en periode. — Deltakerne blir fulgt så tett, for at det skal være trygt for deres helse, men i en kortere periode kan man ha tilbakefall av virus og da teoretisk smitte andre. Det er derfor et krav til deltakerne at de forplikter seg til å bruke kondom ved sex i den perioden de deltar i studien.

Les også

schedule24.02.2021

→ Større åpenhet rundt homoseksualitet

Da hiv kom ble det skrevet mye om homoseksualitet, siden det var menn som hadde sex med menn som ble hardest rammet av epidemien den første tiden. — Det bidro til større åpenhet, sier Arne Walderhaug, seniorrådgiver i HivNorge, i et intervju til NRK.

schedule23.02.2021

→ Serie bryter fordommer

—Det er viktig at historien blir fortalt, og at vi blir minnet på hvordan det var. Det kan bidra til å bryte tabu, sa HivNorges styreleder Jens Harald Älgenäs Eliassen til P2 Nyhetsmorgen i dag.

Scroll Up