Kriminalisering

Homoseksualitet og hiv er et av temaene som virkelig settes på dagsordenen på Aids 2008-konferansen i Mexico City etter å ha vært mindre synlig noen år. Spesielt er det kriminaliseringen av homoseksualitet i Afrika som bekymrer.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: I Mexico: Olav André Manum (tekst og foto)

labelEmner:

Kriminalisering av homoseksualitet har ødeleggende konsekvenser for det forebyggende hivarbeidet i Afrika. – I Zambia kan myndighetene nekte en hjelpeorganisasjon å operere dersom den driver informasjonsarbeide blant homofile menn, sier Chipo Chiiya (bildet). Han er zambier og driver med workshops om seksuell identitet, stigma og hiv og aids blant menn som har sex med menn i flere afrikanske land, blant dem i undergrunnen i Zambia.

Han vet godt hva han snakker om. Trykket er så strekt i Zambia, hevder han, at han og The International Hiv/Aids Alliance som han jobber for, måtte dra til Senegal for å skape manualer, brosjyrer og annet opplegg som brukes i workshopene.

– Senegal, i likhet med over 30 andre afrikanske land, kriminaliserer også homoseksualitet, men her er situasjonen likevel lettere. Det finnes blant annet organisasjoner som The International Hiv/Aids Alliance kan samarbeide med om ulike informasjonsprosjekter. Det er nesten en forutsetning for at vil skal kunne drive forebyggende hiv-arbeid blant menn som har sex med menn (msm), sier Chiiya.

Afrikanere identifiserer seg som homser Han avviser at homoseksualitet er «uafrikansk» og at afrikanske homser ikke identifiserer seg som homofile. Ordet de bruker for å beskrive seg selv er «gay» og Chiiya mener dette har mye av det samme innholdet som det har i Vesten. Problemet er at mange homofile likevel har sex med kvinner enten de er gift eller har jentekjærester for å skjule identiteten sin.

Afrikanere identifiserer seg som homser

– Men de tør ikke ta kontakt med legen om de skulle frykte hivsmitte eller smitte fra andre seksuelt overførbare sykdommer, sier Chiiya. – Stigmatiseringen av homofile i Afrika er for sterk i de fleste land. Det har for store sosiale omkostninger og kan sågar medføre fengsel.

– Dermed skaffer de seg ingen kunnskap om egen hivstatus og fortsetter å utsette sine sexpartnere – både mannlige og kvinnelige – for hiv, sier Chiiya, og legger til at dermed blir det så som så med forebyggingen. Konsekvensene av dette for det forebyggende arbeidet burde være opplagte. Uten informasjon til og hivforebyggende arbeid blant homofile menn i Afrika vil man ikke få kontroll med epidemien.

Noen lovende tendenser Bildet er imidlertid helt svart. Enkelte lands regjeringer, som i Kenya, hvor homoseksualitet også er forbudt, og i Burundi, hvor homoseksualitet ikke nevnes i loven, åpner for å drive hivforebyggende arbeid blant homofile. Dermed tillater de også organisering av homofile. Dette bidrar til frigjøring. Dette er en tendens blant flere land, mens andre fortsatt er svært repressive, slik Zambia, ifølge Chiiya, fremdeles er.

Noen lovende tendenser

Les

Les også

schedule03.12.2021

→ Fem krav til helseministeren og helsebyråden

— Helseministeren og helsebyråden må løse fem utfordringer om vi skal få en slutt på hiv i Oslo, sier Jon Reidar Øyan fra Arbeiderpartiet og Morten Edvardsen fra Senterpartiet. Blant kravene de stiller er å få PrEP på blå resept, gratis morsmelkerstatning til mødre som lever med hiv og at Oslo blir med i Fast Track City-initiativet.

schedule03.12.2021

→ Utrettelig påvirkningsarbeid

25 år med hivmedisiner har også vært 25 år med påvirkningsarbeid. – Jo mer politisk og politisert et felt er, jo vanskeligere er det å påvirke, og i disse tilfellene er det viktig å jobbe langsiktig, bygge relasjoner og være tålmodig, sier HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad.