Regjeringen har fortsatt tro på at straffelov kan brukes til å forebygge hiv (og andre allmennfarlige sykdommer). Dette er helt i motsetning til hva FNs spesialorgan for hiv/aids, UNAIDS, anbefaler. Ifølge UNAIDS er det ingen holdepunkter for at hivepidemien kan bremses ved straff eller trussel om straff. Vi kan heller ikke se at praktiseringen av dagens §155 har bidratt til å redusere smittetallene i Norge. Dette synet støttes av norske eksperter på området. Dagens § 155 og praktiseringen av den oppleves som diskriminerende og ydmykende av mange hivpositive, motvirker testing og gjør det vanskelig å være åpen om sin hivstatus.

Forslaget til nye bestemmelser viderefører prinsippet om at det er samfunnet og ikke enkeltindividene som trenger beskyttelse. HivNorge mener dette er et standpunkt som er basert på utdatert kunnskap. Hiv er ikke lenger en dødelig sykdom, hiv smitter ikke lett og hiv er ikke blitt en epidemi i Norge. Det er enkeltindividet og ikke samfunnet som kan ha behov for beskyttelse.

HivNorge mener videre at det kun er ved faktisk smitteoverføring og som et resultat av en bevisst handling at straff kan være akseptabelt.

Forslaget til nye paragrafer §§ 237-238 tilfredsstiller ikke våre krav. Vi krever at Stortingets Justiskomité baserer sin avgjørelse på kunnskap. Stortinget må sørge for at Norge har et lovverk som er i tråd med en oppdatert forståelse av hivepidemien, og et lovverk som samsvarer med det norske myndigheter krever av andre land gjennom sitt internasjonale arbeid.

Forslaget til de nye paragrafene §§ 237-238 i revidert straffelov må avvises.

Vedtatt på HivNorges årsmøte 28.03.2009