Galt

HivNorge har fått mange reaksjoner, både fra medlemmer og tillitsvalgte og vi vil gjerne formidle noen synspunkter på John Galts bok "Døden ved min side – å leve med hiv" ut over den mer faktapregete omtalen vi har kommet med tidligere.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Av HivNorge

labelEmner:

Tidligere i høst kom forfatteren John Galt ut med boka «Døden ved min side – å leve med hiv» på Aschehoug forlag. Boka er en personlig beretning om forfatterens møte med diagnosen, om hvordan det å være hivpositiv ikke bare innebærer ensomhet og isolasjon, men også konstant å måtte beskytte seg mot samfunnets fordommer og frykt. Av hensyn til familien og av frykt for belastningen det følger av å stå åpent fram velger forfatteren å bruke et navn som ikke er hans eget. Det sier også noe om hvordan mange opplever det å leve med hiv i Norge i dag. HivNorge har fått mange reaksjoner, både fra medlemmer og tillitsvalgte og vi vil gjerne formidle noen synspunkter på boka ut over den mer faktapregete omtalen vi har kommet med tidligere. Historien til Galt viser blant annet at det norske helsevesenet er preget av mye uvitenhet og fordommer når det gjelder hiv. Uvitenheten kan få dramatiske konsekvenser når helsepersonell møter personer som ikke tilhører de gruppene av befolkningen hiv vanligvis blir forbundet med. Dette er viktige signaler som bør fanges opp av helsemyndighetene og andre som jobber med hiv. Men boka er også dypt problematisk. Forfatteren bruker deler av boka på en historisk dokumentasjon av hivepidemien her i Norge, og organisasjonene som jobber og har jobbet i feltet siden epidemiens begynnelse for 25 år siden. Dessverre er Galts beskrivelse basert på mange faktafeil, løse påstander og fantasifull beskrivelse av aktører i feltet. Og dette blir presentert – med usedvanlig dårlig dokumentasjon av kildene han har brukt. Forfatteren har etter eget utsagn kun vært diagnostisert med hiv noen få år, og har slik vi forstår boka ikke vært verken aktør eller observatør av disse hendelsene han beskriver på åtti- og nittitallet. Derfor er det opplagt at han har benyttet andre kilder, som han altså ikke oppgir. Beskrivelsen av sammenslåingen av Pluss og Landsforeningen mot aids er ett eksempel. Hvilken kilde er det som påstår at det var nøkkelpersoner innen LMA som drev myndighetene til å presse fram en sammenslåing av LMA og Pluss? En annen påstand som blir lagt fram i boken – og som vi stiller oss svært undrende til – er at andelen hivpositive medlemmer i HivNorge er forsvinnende liten. Hvor tar Galt slike påstander fra? Videre er utsagn som at hivpositive ikke var velkomne i LMA og at Pluss aldri greide å forene hivpositive om felles sak som fullstendig grepet ut av løse luften. I en kommentar fra Galt som er gjengitt i en tidligere omtale av boka, sier han at «hivforumet på Gaysir er i dag det største og i praksis eneste internettforum der det skjer en løpende debatt, og det er ikke bare homser som er med der. Vi savner at HivNorge tar del i debatten og er lyttende til den. I stedet opplever mange at HivNorge hever seg over kritikk i en slags majestetisk fjernhet.» HivNorge som organisasjon vil aldri delta i debatter på lukkede fora, det tror vi John Galt også forstår. HivNorge deltar i debatter i det offentlig rom, i tillegg har vi som andre organisasjoner kanaler for drøfting av prioriteringer og virkemidler i egen organisasjon som for eksempel medlemsmøter, og – ikke minst – årsmøtet. Med både forfatter og kilder som anonyme aktører er det utvilsomt slik at forlaget har et enda større ansvar enn normalt ved utgivelse av en bok. Men vi må kunne forlange, ikke minst av seriøse forlag, at det som presenteres holder faglige kriterier for dokumentasjon og kildeangivelse. Her har Aschehoug fullstendig sviktet sin oppgave. HivNorge mener det er viktig at historien om hiv i Norge skrives, og gjerne av flere, men da på en måte som historien fortjener, en seriøs måte!

Tidligere i høst kom forfatteren John Galt ut med boka «Døden ved min side – å leve med hiv» på Aschehoug forlag. Boka er en personlig beretning om forfatterens møte med diagnosen, om hvordan det å være hivpositiv ikke bare innebærer ensomhet og isolasjon, men også konstant å måtte beskytte seg mot samfunnets fordommer og frykt. Av hensyn til familien og av frykt for belastningen det følger av å stå åpent fram velger forfatteren å bruke et navn som ikke er hans eget. Det sier også noe om hvordan mange opplever det å leve med hiv i Norge i dag.

Les også

schedule10.04.2024

→ Forebygging, testing og behandling eliminerer hiv

Tidlig diagnostikk, raskest mulig oppstart med antiretroviral behandling av hivinfeksjon, kondombruk og tilbud om forebyggende behandling (PrEP) til spesielt risikoutsatte er de viktigste hivforebyggende tiltakene, ifølge Folkehelseinstituttet.

schedule05.04.2024

→ Husk søknadsfristen til Hivfondet

Lever du med hiv og er i en vanskelig økonomisk situasjon? Neste søknadsfrist for Hivfondet er 1. mai.