EMIS2017-undersøkelsen bekrefter det HivNorge visste, men den er allerede foreldet.

Folkehelseinstituttet publiserte i juni 2020 sin rapport med norske funn fra den store, europeiske internettundersøkelsen EMIS2017, som skulle undersøke levekår, livssituasjon og helse hos menn som har sex med menn (MSM). Undersøkelsen baserer seg, som navnet tilsier, på data innsamlet siste kvartal 2017 og delvis første kvartal 2018, og presenterer derfor et øyeblikksbilde fra dette tidspunktet.

scheduleOppdatert: 23.06.2020

createForfatter: Sekretariatet

labelEmner:

Undersøkelsen har blant annet lagt vekt på forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), psykisk helse, risikoatferd, beskyttelsesatferd og kunnskap om hiv og SOI. Etter rapportens egne utsagn er disse dataene som nevnt et øyeblikksbilde av tidspunktet da dataene ble samlet inn, og dataene er svært usikre, siden de er basert på egenrapportering. Det fremkommer noen interessante tendenser og indikasjoner, men anbefalingene som rapporten leder fram til, er basert på gamle data. Det er derfor ikke tatt hensyn til utviklingen som har skjedd i Norge etter at dataene ble samlet inn. Rapporten er åpen om disse svakhetene.


Rapporten viser til den forebyggende medisinen PrEP, som gjør at brukeren ikke kan smittes av hiv. PrEP ble innført som alminnelig ordning i Norge i oktober 2017, kun få uker før datainnsamlingen startet, og var derfor verken allment kjent eller allment tilgjengelig blant norske MSM. Selv om det er interessant å lese hvor stor andel av MSM som viste interesse for PrEP i årsskiftet 2017-2018, gir ikke dette ny kunnskap. Både helsevesenet og sivilsamfunnet har kunnet kartlegge behovet for PrEP de siste tre årene, og tallene fra denne rapporten bekrefter det både klinikere og frivillige har erfart. Kunnskapen om og interessen for PrEP er blitt mye større etter over to års iherdig informasjonsarbeid, og både helsevesenet og organisasjonene på hiv-feltet ser at behovet fremdeles ikke er møtt. De store endringene som har skjedd mens forskerne har analysert dataene, gjør dessverre at resultatene blir dårlig grunnlag for å vurdere fremtidens utvikling. Det har skjedd altfor mye i mellomtiden. Det er derfor nødvendig med ny forskning, som forhåpentligvis kan gjøres med en bedre metode, og der funnene kan presenteres mens de fortsatt er aktuelle.


Tallene som fremkommer om kunnskapsnivået om hiv, beskyttelsesatferd og testaktivitet blant MSM, er også interessante. De viser blant annet at 66 % av respondentene ikke brukte kondom siste gang de hadde sex med en ny eller tilfeldig partner. Når vi husker på at PrEP på dette tidspunktet for de fleste ikke var tilgjengelig, kan dette virke alarmerende. Likevel må man ta hensyn til at respondentene ikke er et representativt utvalg av alle MSM i Norge, men ifølge rapporten sannsynligvis representerer de mest seksuelt aktive av dem som identifiserer seg som homofile. Man kan derfor like gjerne si at hele 44 % av de mest utsatte velger å bruke kondom ved tilfeldig sex. HivNorge erfarer at denne gruppen også har vært ivrigst med å skaffe seg PrEP de siste årene, og vi ser på smittetallene at antallet nye hivtilfeller i Norge har blitt kraftig redusert etter at PrEP ble enkelt tilgjengelig.


Rapporten nevner videre at 24 % av respondentene aldri har testet seg for hiv. Det betyr at mer enn 3 av 4 av de mest utsatte MSM faktisk har testet seg minst én gang i livet. Det er fint å få bekreftet at så mange tester seg, noe som allerede er inntrykket blant både klinikere og frivilligheten på feltet. Rapporten forteller også at de som testet seg oftest, var de som hadde flest tilfeldige sexpartnere og/eller var bosatt i de store byene på Østlandet. Det var størst testaktivitet der smittepresset og derved testbehovet er størst. Dette kan være en av årsakene til at vi ser at smittetallene går ned.


HivNorge gleder oss over at rapporten etterlyser enda bredere utrulling av PrEP, enda større testaktivitet for hiv og andre SOI og mer utstrakt vaksinasjon for hepatitt. Vi stiller oss bak rapportens henstilling til mer åpenhet om hivstatus og PrEP-bruk blant mennesker som har flere sexpartnere. Likevel konstaterer vi at både disse og de øvrige tiltakene som rapporten anbefaler, allerede er påbegynt eller gjennomført etter at dataene ble samlet inn, og vi etterlyser derfor videre forskning slik at utviklingen over tid kan måles på disse punktene.


Smittetallene for hiv går nedover fra år til år i Norge, og etter innføringen av PrEP, har denne gode utviklingen gått raskere. Vi ser at høy testaktivitet, tidlig behandlingsstart samt PrEP til dem som trenger det, har stor effekt og sparer samfunnet både for kostnader og sykdom. PrEP bør tilbakeføres til blåreseptordningen, slik at fastlegene kan følge opp PrEP-brukerne. Dette vil gjøre PrEP tilgjengelig for flere, spare spesialistressursene til der de trengs, og antagelig også være billigere.


Folkehelseinstituttet registrerer fortløpende alle diagnostiserte tilfeller av en rekke smittsomme sykdommer i Norge, blant disse hiv og andre SOI, i systemet MSIS. Dataene fra MSIS kan sorteres etter flere ulike demografiske kriterier, og gir et godt bilde av tendensen i spredning av hiv i Norge. Foreløpige tall for 2019 viser at den positive trenden med vesentlig nedgang i antall nysmittede fortsetter. Det viser at det vi gjør nå virker.

Les også

schedule16.09.2020

→ Nå nærmer det seg sesong for influensavaksine

Årets influensavaksine forventes å være tilgjengelig i midten av oktober. Omtrent 1,6 millioner nordmenn hører til i en av risikogruppene som anbefales å ta vaksinen, deriblant alle som lever med hiv.

schedule08.09.2020

→ Trenger du juridisk hjelp?

HivNorges juridiske rådgiver, Halvor Frihagen, har lang og bred erfaring som advokat, og kan gi råd og bistand innen mange forskjellige juridiske problemstillinger man kan møte på når man lever med hiv. HivNorge tilbyr også tolk der det er særlig viktig for å sikre tilgang til juridisk rådgivning og bistand i hivrelaterte saker, uavhengig av språk.

Scroll Up