Rettigheter og plikter etter smittevernloven
Den sentrale bestemmelsen om plikter for de som lever med hiv er smittevernlovens § 5-1.
Her finner man:
- Plikten til å la seg teste hvis man er «… den som har grunn til å anta …» at man kan være smittet med en allmennfarlig sykdom. For at en slik plikt skal foreligge, må man ha vært i en situasjon hvor fare for smitte foreligger.
- Plikten til å opplyse om hvor man tror smitten kan ha kommet fra og hvem man eventuelt har overført smitten til.
- Plikten til å motta personlig smittevernveiledning, for å hindre videre spredning av viruset blant annet hvilke forholdsregler som må tas. Denne delen av bestemmelsen må sees i sammenheng med den plikt legen har til å gi denne typen veiledning etter § 2-1.
Det er ikke sanksjoner i form av straff dersom pliktene ikke overholdes, det følger av smittevernlovens § 8 -1
Den sentrale bestemmelsen om rettigheter er smittevernloven § 6-1. Her finner man:
- Retten til informasjon og smittevernveiledning når man kjent med status. Legen skal gi opplysninger om hvor stor smitterisikoen for hiv er, hvordan viruset smitter og informere om lover og bestemmelser som er relevante for pasienten.
- Retten til vurdering og utredning
- Retten til behandling og annen nødvendig smittevernhjelp
En annen viktig bestemmelse er smittevernlovens § 6-2. Dette er bestemmelsen som gjør all behandling og alle medisiner til behandling av hiv gratis.
Les også
schedule24.11.2023
→ Mangel på Genvoya
Genvoya, et av legemidlene som behandler hiv, er for tiden ikke tilgjengelig i Norge. Pasienter som benytter seg av denne behandlingen anbefales derfor å bytte til andre behandlingsalternativer.
schedule24.10.2023
→ Krever reversering av kutt
HivNorge har med interesse lest regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2023. Innen Utenriks- og forsvarskomiteens område har vi festet oss ved Utenriksdepartementets forslag i kap. 160 om helse. Vi er rett og slett forferdet over at regjeringen foreslår ytterligere kutt i støtten til UNAIDS, til bare 20 millioner kroner.